Økonomisk uavhengighet 101

PengebloggInvesteringer, Privatøkonomi Comments

På bloggen min Pengeblogg er jeg i gang med en serie med innlegg om økonomisk uavhengighet. Denne serien skal strekke seg over to år, så jeg går ganske detaljert til verks. Innlegget du leser nå er en oppsummering av noen av de mest sentrale temaene i denne serien. Jeg har kalt dette innlegget Økonomisk uavhengighet 101, for jeg mener (i all beskjedenhet) at det inneholder alt det grunnleggende du trenger å vite for å komme godt i gang.
*
Hva er økonomisk uavhengighet?
Økonomisk uavhengighet innebærer at du har en så stor formue at du kan leve av avkastningen fra den, alternativt kombinasjonen av avkastningen fra formuen og en gradvis nedbygging av den. Formuen kan bestå av en rekke ulike investeringer med forventet positiv avkastning, for eksempel aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og utleieeiendom. Investeringene bør dog være av en slik art at de krever lite eller ingen oppfølging. Jeg vil altså ikke kalle deg økonomisk uavhengig dersom du må jobbe full arbeidsuke for å følge opp investeringene dine.
*
Motivasjonen for å bli økonomisk uavhengig er for de fleste den friheten det innebærer å ikke være avhengig av å bruke veldig mye av den tiden man er våken hver uke på jobb. Dersom du bruker 45 timer hver uke på jobb og det å komme deg til og fra jobben og sover syv timer hver natt, så bruker du hele 38 % av din tid i våken tilstand på jobben. Ser vi bort ifra helgene og bare regner med ukedagene, bruker du hele 53 % av din tid i våken tilstand på jobben. Det er mye! Man kan selvsagt fortsatt velge å jobbe når man blir økonomisk uavhengig (mange gjør det), men da er det noe man gjør frivillig, og ikke noe man må gjøre. Man lever bare en gang, og økonomisk uavhengighet gir mulighet til bruke mye mer tid på hobbyer og interesser, som man har lite tid til når man jobber.
*
Noen vil kanskje si at det er umoralsk å slutte å arbeide lenge før vanlig pensjonsalder. Norge trenger arbeidskraft og skulle alle slutte å jobbe, vil det bli komplett kaos. Jeg har to kommentarer til dette. For det første er det at man skal ha en jobb, og det at man ofte knytter sin verdi og stolthet til yrket sitt, en relativt ny greie. Vi mennesker levde i tusenvis av år uten at vi jobbet slik vi gjør i dag. Jeg mener det er veldig arrogant å påstå at den måten som A4-mennesket lever på i dag er det eneste riktige og mest moralske. For det andre vil det aldri bli slik at en stor andel av befolkningen vil klare å bli økonomisk uavhengig. De fleste tenker ikke på at det i det hele tatt er mulig, og blant de få som prøver seg er det bare et fåtall som lykkes. Økonomisk uavhengighet er for de helt spesielt interesserte, og de som blir det vil aldri bli en problematisk stor størrelse i den store sammenheng.
*
Hvor mye må du ha for å kalle deg økonomisk uavhengig?
Tommelfingerregelen er at du er økonomisk uavhengig når din netto formue utgjør minst 300 ganger månedlig forbruk. Med formue menes her den delen av totalformuen som genererer avkastning, så egen bolig, bil og alle vanlige eiendeler kommer i tillegg. Bakgrunnen for dette tallet er at du med en så stor formue vil kunne leve av avkastningen dersom du i gjennomsnitt klarer å oppnå 4 % realavkastning (avkastning etter skatt og inflasjon) årlig. Denne tommelfingerregelen kan være et greit utgangspunkt, men må tilpasses den enkelte. En dyktig og erfaren investor kan legge til grunn en høyere avkastning, mens en person som er veldig risikoavers og ønsker å ha alt i banken må legge til grunn en lavere avkastning.
*
Hvor store beløp snakker vi om her? La oss se på et eksempel – dersom ditt månedlige forbruk er på kr 20 000, så trenger du kr 6 000 000 for å kalle deg økonomisk uavhengig, dersom vi legger til grunn 4 % årlig realavkastning. Er du en dyktig og erfaren investor og mener at du kan klare 6 % årlig avkastning, trenger du kun kr 4 000 000. Er du veldig risikoavers og ønsker å ha alt i banken, kan du kanskje legge til grunn en langsiktig avkastning på 2 %, og da trenger du kr 12 000 000.
*
Hvis du skal oppnå en realavkastning på minst 4 % årlig på en ren finansiell formue, må du i de fleste tilfeller ha en høy aksjeandel i porteføljen (eller andre finansielle aktiva med tilsvarende høy risiko). Utfordringen med en slik portefølje vil være at du med ujevne mellomrom må forvente kraftige og langvarige nedgangsperioder. Den samlede effekten av en kraftig nedgang og det at du hver måned tar litt fra porteføljen din for å dekke levekostnadene dine, kan være dramatisk. Effekten på en mer sammensatt portefølje, der du for eksempel har en mer jevn fordeling mellom aksjer og rentepapirer, vil opplagt være mindre, men da må du forvente lavere avkastning over tid. En måte å delvis bøte på dette problemet på, er å ha litt å gå på i ditt månedlige forbruk. Dersom du for eksempel vanligvis bruker kr 20 000, men kan klare deg med kr 15 000 i perioder der porteføljen faller kraftig i verdi, vil du være noe bedre rustet til å takle kraftige svingninger. Et annet grep du kan gjøre er å ha en «krisebuffer» på en egen bankkonto (adskilt fra din ordinære portefølje), tilsvarende noen måneders forbruk, som du bruker av i måneder der porteføljen har falt kraftig i verdi. På den måten unngår du å måtte tære på porteføljen for å dekke levekostnadene i de verste periodene.
*
Hva kreves for å bli økonomisk uavhengig?
Å bli økonomisk uavhengig vil for de fleste ta lang tid, og prosessen vil til tider oppleves som vanskelig. Å nå store mål er krevende, og det gjelder absolutt også på dette området. Ser vi bort ifra dem som lykkes med egen bedrift og blir rike over natten, vil det for de fleste ta minst 10 – 15 år å bli økonomisk uavhengig. Vi snakker ikke om en sprint her, og egentlig heller ikke om en maraton. Vi snakker mer om å gå mange maraton etter hverandre.
*
Å bli økonomisk uavhengig krever at du utvikler din kompetanse, og følger opp med konkrete handlinger, på tre ulike områder:

1. Hvordan du kutter kostnadene dine.
2. Hvordan du øker inntektene dine.
3. Hvordan du oppnår god avkastning på investeringene dine.

*
Mange har nok med å følge de tradisjonelle privatøkonomiske rådene – å sette opp et budsjett, å slutte å kjøpe kaffe på bensinstasjonen på vei til jobb, å sjekke renten på boliglånet årlig og så videre. Skal du klare å bli økonomisk uavhengig, er slike råd imidlertid på ingen måte tilstrekkelige. I de fleste tilfeller snakker vi om relativt dramatiske endringer – du må kutte kostnadene dine kraftig, du må stå på skikkelig for å øke inntektene dine og du må sette av tid til å øke investeringskompetansen din. Samtidig er det veldig viktig at man finner et opplegg som man kan leve godt med over tid. Man kan alltids bite tennene sammen og lide seg gjennom noen uker for å spare mest mulig penger, men ingen vil klare å følge et slikt opplegg i 10 – 15 år. Skal man klare å bli økonomisk uavhengig, er altså en av de største utfordringene å finne et opplegg som er godt nok til at det gir tilstrekkelig framgang, samtidig som du ikke føler at hver dag blir en kamp. En trøst kan kanskje være at det er verst i starten. Når du har etablert gode vaner og kommet opp i «marsfart», går mye av seg selv, så lenge du ikke begynner å kjede deg og klusse til opplegget ditt av den grunn.
*
Hvordan kutte kostnadene?
Det vanlige privatøkonomiske rådet er å spare 10 % av utbetalt inntekt hver måned. Gjør du det, vil du over tid kunne bygge opp en betydelig formue. Problemet er at «over tid» her vil si flere tiår. Hvis du har en tidshorisont på 40 – 50 år, vil du få veldig god hjelp av den fantastiske rentes rente-effekten, men den vil hjelpe deg langt mindre hvis tidshorisonten kun er på 10 – 15 år. På 40 – 50 års sikt vil selv små månedlige beløp vokse seg store. På 10 – 15 års sikt vil du oppnå en stor sluttsum kun dersom du sparer mye.
*
Skal du klare å bli økonomisk uavhengig, må du altså spare mye, og helst over 50 % av utbetalt inntekt hver måned. For å klare dette, må du være villig til å gjøre drastiske endringer i måten du lever på, og du må også være villig til å se på de store kostnadspostene dine, slike som kostnadene knyttet til bolig, transport og mat. Å gå fra 0 til 50 % sparerate over natten er imidlertid selvsagt ofte ikke gjennomførbart, så det beste er å gå gradvis fram. Men du har ikke all verden av tid, så du bør så fort som mulig komme opp på en sparerate på minimum 20 %. Etter det kan du øke spareraten gradvis med 1-5 prosentpoeng hver måned, inntil du kommer opp på det nivået du ønsker å ligge på (som altså bør være på minst 50 %).
*
Her er ti tips for hvordan du kan komme i gang med å kutte kostnadene:
1. Start med de store kostnadene knyttet til bolig, transport og mat, men se også på hvordan du kan kutte i de mindre kostnadspostene. Mange små kostnadsposter kan bli betydelige beløp til sammen.
2. Ta en kritisk gjennomgang av alle typer abonnementer (tidsskrifter, aviser, telefonabonnementer og så videre) som månedlig trekker midler fra kontoen din.
3. Senk «omløpshastigheten» på alt av forbrukerelektronikk. Kjøper du i dag ny mobiltelefon annen hvert år, utvid til hvert tredje år etc.
4. Handle mat kun en eller to ganger per uke. Unngå småkjøp og impulskjøp og ikke dra på dagligvarebutikken når magen rumler av sult.
5. Bruk bil, taxi og lignende mindre. Venn deg til å gå eller sykle når du ikke skal så veldig langt.
6. Ikke gå i oppussingsfellen. Oppussing er en hobby for mange nordmenn, men er dessverre også noe som kan koste voldsomt mye penger. Du trenger ikke bytte kjøkken hvert tiende år, så lenge alt fungerer og ikke er ødelagt.
7. Bruk mindre tid på kjøpesentra. De er designet for at du skal legge igjen mest mulig penger på dem.
8. Drikk vann framfor andre typer drikke.
9. Sjekk betingelsene på boliglån og forsikringer minst en gang per år. Ikke vær en sløv kunde som ikke følger med.
10. Kutt i feriebudsjettet hvis dette er stort. Ferieturer er, på lik linje med oppussing, noe som man nærmest kan bruke uendelig mye penger på.
*
Hvordan øke inntektene?
Mange tar til takke med den lille lønnsøkningen de får hvert år, men er målet å bli økonomisk uavhengig, må du være langt mer ambisiøs. Du bør sikte på en vekst i inntektene på minst 5 – 10 % hvert år i gjennomsnitt, med mindre utgangspunktet er at du allerede har en svært høy inntekt. Hvordan man kan klare det, vil variere veldig fra person til person. Noen har mulighet til å få mer igjen for de timene de jobber fast hver måned, noen kan oppnå en god vekst i inntekten ved å jobbe noen timer overtid, mens andre må skaffe seg flere inntektskilder for å klare å øke inntekten med 5 – 10 % hvert år i gjennomsnitt.
*
Et viktig skille går mellom aktive og passive inntektskilder. Aktive inntektskilder er inntekter som er direkte knyttet til den tiden du må bruke på å skaffe dem. Passive inntektskilder krever lite eller ingenting av din tid. Det sier seg selv at passive inntekter er de beste, og det å gjøre om aktive inntekter til passive inntekter er smart. Dette kan man for eksempel gjøre ved å investere lønnsinntekt i utbytteaksjer eller en lettstelt utleiebolig. Her vil jeg legge til at passive inntekter ikke nødvendigvis trenger å være et fast beløp som du får overført til kontoen din med jevne mellomrom. Investerer du for eksempel i et aksjefond, vil utbytte fra de underliggende selskapene automatisk bli reinvestert. Dette er inntekter som du ikke ser direkte, men jeg mener de likevel er å anse om passive inntekter.
*
Her er seks tips for hvordan du kan øke inntektene:
1. Les noen artikler og bøker om, eller ta et kurs i, hvordan du forhandler om høyere lønn.
2. Jobb overtid.
3. Ta en jobb nummer to.
4. Ta på deg noen betalte styreverv.
5. Har du noen hobbyer du kan tjene penger på?
6. Bruker du bilen lite eller har ekstra plass i huset, slik at du kan ta del i mulighetene som finnes i «delingsøkonomien»?
*
Hvordan oppnå god avkastning på investeringene dine?
Å lære seg å investere er på mange måter like mye en kunst som en vitenskap. Det finnes veldig mye forskjellig man kan investere i, men det betyr på ingen måte at man nødvendigvis skal ta sikte på å bli en ekspert på alt. Jeg vil anbefale å gjøre det enkelt, i hvert fall i starten, så kan man heller utvide porteføljen med mer eksotiske innslag etter hvert som man får litt mer erfaring.
*
Boligmarkedet er noe som de fleste har et eller annet forhold til, og for dem som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig, er det gode argumenter for både å eie den boligen de selv bor i og for å investere i en eller flere utleieboliger. Jeg vil på et generelt grunnlag anbefale å eie den boligen du bor i, fordi dette på sikt vil gi deg de laveste løpende kostnadene. En nedbetalt bolig vil i de fleste tilfeller koste mindre hver måned enn en tilsvarende bolig som du leier. Boligen du selv bor i bør du dog ikke se på som en investering. Selvsagt kan det hende at den stiger bra i verdi mens du bor der, men det får du heller se på som en hyggelig bonus. Når det gjelder utleiebolig, vil den største fordelen være at den sikrer deg en nesten garantert månedlig inntekt. Andre investeringer kan gi høyere forventet avkastning, men en fast månedlig inntekt har på mange måter en noe større verdi enn en inntekt som varierer veldig mye fra måned til måned, selv om den varierende inntekten i gjennomsnitt er større hver måned. Når du skal leve av avkastningen av dine investeringer, er opplagt forutsigbarhet og trygghet klare fordeler.
*
Det er fullt mulig å bli økonomisk uavhengig kun ved å investere i boligmarkedet, men de fleste bør på et eller annet tidspunkt også investere i aksjemarkedet. Grunnen til det er at den historiske, og dermed den forventede, avkastningen i aksjemarkedet er høyere enn i de fleste andre markeder. Aksjemarkedet har skapt mange millionærer, men det har også drevet mange til ruin. Håpet om høy avkastning lokker mange inn i dette markedet, men dessverre ender mange opp med å tape penger fordi de ikke klarer å håndtere de kraftige svingningene og alle de følelsene som aksjemarkedet vekker i oss mennesker. Å investere i aksjemarkedet kan både gjøres veldig enkelt og veldig komplisert. En veldig enkel, men samtidig veldig god løsning, er å holde seg til brede indeksfond. Disse fondene er mye billigere enn såkalte aktivt forvaltede fond, og over tid har de gjerne vist seg å gi vel så god avkastning. Ønsker du å investere i aksjemarkedet fordi du ønsker god avkastning, men ikke ønsker å bruke mye tid på å pleie dine investeringer, anbefaler jeg derfor indeksfond. Ønsker du å være mer aktiv, finnes det et hav av strategier og teknikker å velge i blant, og du kan oppnå god meravkastning (altså avkastning utover den du ville ha oppnådd i et indeksfond) hvis du er dyktig. Det er likevel et faktum at de fleste i jakten på meravkastning ender opp med mindreavkastning, så ikke tro at det å skape meravkastning i aksjemarkedet er en enkel sak. At det er vanskelig betyr dog selvsagt ikke at det er umulig.
*
Rentepapirer har også sin plass i en sammensatt portefølje, ikke minst når du skal leve av avkastningen av den (i en akkumuleringsfase kan man gjerne ha en lav andel rentepapirer). Her er det mye å velge blant – statsobligasjoner, selskapsobligasjoner (med ulik type risiko) og andre typer obligasjons- og pengemarkedsfond. Rentepapirer gir som regel lavere langsiktig avkastning enn aksjer, men risikoen for betydelige tap er langt mindre. Når man skal leve av avkastningen av en portefølje, er det som nevnt viktig å bevare kapitalen, og da er det smart å ha en viss andel med rentepapirer i porteføljen.
*
Når du begynner å investere, vil du fort komme over alle de såkalte ekspertene i bransjen. Jeg sier såkalte, for jeg mener du gjør lurt i å ikke høre for mye på det de sier. Mange eksperter jobber for meglerhus eller banker, og har (direkte eller indirekte) en økonomisk interesse i hvilke valg du tar når du investerer. Et klassisk eksempel i denne sammenheng er hvor aktiv man bør være, altså hvor mange transaksjoner en strategi vil kreve. Det finnes tradere og investorer som klarer å skape god meravkastning selv om de er veldig aktive, og meglerhusene og bankene er selvsagt veldig glad i de kundene som genererer store inntekter, men en strategi der man utfører få transaksjoner og heller tar tiden til hjelp, vil være et bedre valg for de fleste. Glem aldri at en kostnad for deg er en inntekt for noen andre. Du bør også være veldig skeptisk til ekspertenes prognoser. På hvilket nivå aksjemarkedet, renten, valutakurser og så videre vil være om ett, tre, fem eller ti år er det selvsagt ingen som vet, det skjønner de fleste. Hadde du visst det, kunne du sannsynligvis ha utarbeidet en strategi som hadde gjort deg til verdens rikeste innen noen få år. Det mange derimot har vanskelig for å tro, men som likevel er et faktum, er at ekspertenes prognoser på disse områdene stor sett ikke er noe mer treffsikre enn helt tilfeldig satte prognoser. Dette høres jo utvilsomt litt rart ut. Eksperten kan ha en MBA fra Columbia University, en ph.d. i finans fra Harvard University, ha lang fartstid fra Goldman Sachs, Morgan Stanley og DNB, men likevel ikke være særlig mer kvalifisert til å si noe om hvor aksjemarkedet vil være om tre år enn en billedkunstner som knapt vet hva en aksje er og som lever i en boble i sitt studio. Hvordan kan dette ha seg? Forklaringen ligger i at det er et utall krefter som påvirker utviklingen i aksjemarkedet, og disse kreftene har ulik styrke på ulike tidspunkt. Dette gjør at eksperten vår, som jo burde ha de beste forutsetninger for å si noe om utviklingen, befinner seg på veldig tynn is når han skal avgi en prognose. Nå skal det sies, til ekspertenes forsvar, at det prognosehysteriet som finnes i stor grad er medieskapt. Næringslivspressen elsker jo å spørre ekspertene om akkurat dette, og ekspertene er høflige og oppgir derfor prognoser, selv om mange av dem (de som ikke er rammet av overdreven selvtillit) vet at de er høyst usikre. Ser man for øvrig bort ifra at ekspertene ofte ikke nødvendigvis vektlegger dine interesser mest når de gir råd og det at de er elendige til å utarbeide prognoser, er det selvsagt også mye man kan lære av ekspertene. Mange av dem er genuint interessert i det de jobber med og sitter inne med mye kunnskap.
*
Før du investerer i noe, bør du lese deg skikkelig opp, og det finnes gode bøker om det meste. I tillegg til å lese om det du konkret skal investere i, vil jeg også anbefale deg å lese deg opp på menneskelige tendenser og svakheter. Du har sikkert hørt at man ofte er sin egen verste fiende når man investerer, og en av grunnene til det er at det ikke ligger naturlig for oss mennesker å opptre slik man bør gjøre når man investerer. Når man investerer må man ha evnen til å tenke selv og beherske følelsene sine, og det er ikke vi mennesker særlig flinke til. Her er noen få eksempler på menneskelige tendenser som fører til store problemer når vi investerer:
• Bekreftelsestendens. Vi har en tendens til å vektlegge informasjon som passer med vårt syn på en sak mer enn informasjon som ikke passer med vårt syn.
• Overdreven selvtillit. Langt over halvparten av oss mener selv at vi er smartere, bedre sjåfører og bedre elskere enn det gjennomsnittspersonen er.
• Vi har en tendens til å se mønstre og sammenhenger i tilfeldig støy.
*
Hvordan utnytte tiden bedre?
Tid er vår viktigste ressurs, og skal man nå ambisiøse mål, må man lære seg å utnytte den tiden man har tid rådighet på en god måte. Det er skrevet mange hyllemeter med bøker om tidsstyring, men min erfaring er at noen få enkle teknikker er alt som skal til for å få mer ut av tiden vår. Jeg vil her skrive om tre av disse, men det finnes selvsagt flere.
*
Fokustid er en teknikk som kan mangedoble produktiviteten din. Moderne mennesker er gjerne omgitt av forstyrrelser nesten døgnet rundt (smarttelefoner og åpne kontorlandskap bidrar vesentlig til at vi blir enda mer forstyrret i dag enn tidligere), og oppmerksomheten vår må derfor stadig skifte mellom ulike gjøremål og oppgaver. Hver gang vi hopper mellom oppgaver mister vi litt konsentrasjonen, og må bruke tid på å komme god i gang med den neste oppgaven. Fokustid innebærer å sette av tid, for eksempel én time, til å jobbe med én helt konkret oppgave. Ideelt sett bør du da sitte bak en lukket dør og ha skrudd av lyden på mobiltelefonen og alle typer elektroniske varslinger. Klarer du å rydde tid til et par slike økter hver dag, vil du bli forbauset over hvor mye du faktisk kan klare å utrette på en dag.
*
Det å gjøre det til en vane å starte dagen med en viktig oppgave er en annen teknikk som kan gjøre underverker for produktiviteten din. Mange velger å gjøre det stikk motsatte. De starter med noe enkelt, gjerne med den begrunnelsen at de må «komme i gang», og skyver de viktige og vanskelige oppgavene foran seg. Ofte ender man da opp med at man ikke får gjort de viktige oppgavene, og må utsette dem til neste dag.
*
Den tredje teknikken jeg vil nevne, er at du med fordel kan kutte drastisk ned på hvor mye tid du bruker på nyheter. Nyheter er på mange måter som karbohydrater. Det er lett å bli hektet på dem, men overdrevent konsum får gjerne negative konsekvenser på lang sikt. Særlig innen finans er det lett å bli hektet på nyheter. Mange bruker store deler av dagen på å følge med på alle nyhetene som kommer om aksjemarkedet, og det er lett å føle seg ovenpå når man er godt informert. Men det man er informert om har ofte liten verdi, og du kunne sannsynligvis ha klart deg vel så bra uten. Et nyttig spørsmål man med fordel kan spørre seg når man leser, det være seg både bøker, artikler, blogginnlegg og nyheter, er dette: Vil det jeg leser nå ha noen verdi for meg ett år fram i tid?
*
En veldig enkel strategi for å komme i gang
Selv om det å bli økonomisk uavhengig er et langvarig og krevende prosjekt, så er det ikke nødvendigvis så vanskelig å komme i gang. Her et forslag til en veldig enkel strategi:
1. Kutt i unødvendige småkjøp og andre kostnader slik at du klarer å spare minst 20 % av utbetalt inntekt hver måned. Hva som kreves for å få til dette vil variere fra person til person, men ikke gi deg før du klarer det. Etter det øker du spareraten med 1-5 prosentpoeng månedlig, avhengig av inntekt og forutsetninger for øvrig.
2. Sett deg som mål å øke inntekten med 5-10 % kommende år, og se etter konkrete tiltak for å klare å nå dette målet. Vær villig til å jobbe noen timer ekstra hver uke hvis det er det som kreves.
3. Hvis du har dyr gjeld, det vil si gjeld med over 5 % årlig rente (forbrukslån, kredittkortgjeld, billån og så videre), bruker du alt du sparer på å nedbetale denne gjelden. Har du flere dyre lån, betaler du minimumsbeløpet hver måned på alle lån, og bruker alt overskytende på det lånet som har høyest rente.
4. Når du kun har lån med lav rente igjen (vil for mange si kun boliglån og eventuelt studielån), fordeler du den månedlige sparingen 50/50 på nedbetaling av lån og investering i et bredt, globalt indeksfond («verdensfond» som investerer både i etablerte og fremvoksende markeder er de beste).
5. Styrk kompetansen din ved å lese de ti bøkene jeg anbefaler nedenfor. Vær kontinuerlig på utkikk etter grep du kan gjøre for å kutte kostnadene dine, øke inntektene dine og oppnå høy avkastning på investeringene dine.
*
Ti bøker for å komme godt i gang
Her er ti bøker som vil gi deg en skikkelig kickstart på veien mot økonomisk uavhengighet:
• Your money or your life – Vicki Robin og Joe Dominque (økonomisk uavhengighet)
• Early retirement extreme – Jacob Lund Fisker (økonomisk uavhengighet)
• Rich dad, poor dad – Robert Kiyosaki (formuebygging)
• The automatic millionaire – David Bach (formuebygging)
• Secrets of the millionaire mind – T. Harv Eker (hvordan tenke som en millionær)
• The little book of common sense investing – John C. Bogle (aksjefond)
• How to make money in stocks – William O’Neil (enkeltaksjer)
• The art of thinking clearly – Rolf Dobelli (menneskelige tendenser og svakheter)
• The one thing – Gary Keller og Jay Papasan (tidsstyring)
• Get paid more and promoted faster – Brian Tracy (karriere)
*
Finn din egen vei
Det finnes ikke én vei til økonomisk uavhengighet. Du er nødt til å finne din egen vri, basert på dine forutsetninger, kunnskaper og ferdigheter. Jeg har her bare gitt deg en smakebit på hva som kreves og hva du bør tenke på. Resten må du finne ut av selv, gjennom å lese og ikke minst gjennom egne erfaringer. Veien blir til mens du går, og skal du holde ut i 10 – 15 år, er du nødt til å finne et opplegg du trives med. 10 – 15 år er lang tid, men tenk på at uansett hva du foretar deg, så vil du om 10 – 15 år være nettopp 10 – 15 år eldre, så lenge du holder deg i live. Forskjellen er om du da fortsatt vil være avhengig av en jobb for å klare deg, eller om du har full frihet til å bruke tiden din til akkurat det du ønsker. Lykke til!