Overdiversifisering

PengebloggAksjer, Investeringer, Privatøkonomi, Sparing Comments

Du har sikkert hørt mange ganger at du bør diversifisere når du investerer i aksjemarkedet. Du bør ikke putte alle eggene dine i én enkelt kurv, for da kan det gå riktig så galt hvis det skjer noe med den ene kurven du har valgt. Dette er i utgangspunktet et veldig fornuftig og godt råd, men det bør ikke dras for langt. Jeg mener mange «overdiversifiserer», og i dette innlegget skal jeg skrive om hva jeg mener med det.
   
La oss tenke oss at du plutselig arver én million kroner. Boliglånet ditt er nede på et komfortabelt nivå, du har ikke noe forbrukslån og du har allerede en stor andel obligasjoner i porteføljen din, så du har bestemt deg for at pengene i sin helhet skal investeres i aksjemarkedet. Du har videre kommet fram til at du enten vil plassere alt i ett indeksfond, eller spre pengene på en rekke aktivt forvaltede fond. Pengene skal du bruke til å spe på pensjonen din om ti år, og du ønsker ikke å bytte fond i perioden.
Alternativ 1 – Alt i ett indeksfond
Du har hørt mye bra om indeksfond. De er billige og kommer avkastningsmessig ofte godt ut på lang sikt. Du ønsker å spre pengene dine mest mulig, og ser derfor på et «verdensfond», det vil si et globalt fond som både investerer i etablerte og fremvoksende markeder. Det konkrete fondet du vurderer er KLP AksjeVerden Indeks, som har en årlig kostnad på 0,3 %.
Alternativ 2 – Aktivt forvaltede fond
Selv om du har hørt mye bra om indeksfond, så liker du å følge litt med på hva som skjer i finansmarkedene, og du har noen formeninger om hva som vil komme til å gjøre det bra i årene framover. Samtidig har du hørt at det er svært viktig å diversifisere, så du tør ikke satse alt på én bestemt bransje eller i ett enkelt land. Du har derfor kommet fram til at alternativ 2 er å spre pengene likt på ti ulike aktivt forvaltede fond, nærmere bestemt disse:
  • Delphi Nordic (årlig kostnad: 2 %). Du har tro på Norden som region og har hørt mye bra om Delphi sin metodikk for å velge aksjer.
  • Alfred Berg Gambak (årlig kostnad: 2 %). Du liker tanken på at deler av porteføljen din er investert i norske selskaper og er imponert over avkastningshistorikken til dette fondet.
  • Storebrand Global Multifactor (årlig kostnad: 0,75 %). Du har hørt mye bra om faktorfond og ser at dette fondet har gjort det bra.
  • DNB Teknologi (årlig kostnad: 1,5 %). Du har stor tro på at de endringene som vil skje i verden de neste årene vil være drevet av teknologi.
  • DNB Health Care (årlig kostnad: 1,5 %). Du vet at verdens befolkning blir eldre og eldre, samtidig som mange eldre har god betalingsevne. Du har derfor tro på helsesektoren.
  • Skagen KonTiki (årlig kostnad: 2,0 %). Du har hørt at aksjer i fremvoksende markeder er gunstigere priset enn de i etablerte markeder, og dette fondet har i mange år gjort det bra. Du syns i tillegg at Skagen sin overordnede investeringsfilosofi høres veldig robust og god ut.
  • Skagen m2 (årlig kostnad: 1,0 %). Verdens befolkning øker, noe som vil legge press på eiendomsprisene mange steder, særlig i urbane strøk. Du har derfor tro på eiendomsaksjer.
  • Odin Europa (årlig kostnad: 2,0 %). Du har tro på at Europa vil reise seg igjen og gjøre det bedre enn USA i årene framover, og også Odin sin overordnede investeringsfilosofi har du tro på.
  • East Capital Global Frontier Markets (årlig kostnad: 2,8 %). For å krydre porteføljen din litt, setter du av 10 % i dette høyrisikofondet som investerer i umodne markeder.
  • Landkreditt Utbytte (årlig kostnad: 1,5 %). Du har lest at egenkapitalbevis gir god risikojustert avkastning, og har god tro på mange av de norske sparebankene.
    Gjennomsnittlig årlig kostnad for portefølje 2 er på ca. 1,7 %.
Min vurdering av de to alternativene
Alternativ 1 er et billig valg og pengene blir godt spredt på mange ulike land og sektorer. Et indeksfond vil bestå av både vekst- og verdiaksjer, og de er «selvrensende» ved at «taperaksjer» blir luket ut og «vinneraksjer» tas inn i de aktuelle indeksene. Noen syns kanskje at det er unødvendig risikabelt å plassere alt i ett fond, med det er jeg ikke nødvendigvis enig i. Det er antall underleggende aksjer man bør legge vekt på, ikke antall fond i seg selv. Ett veldig bredt fond gir gjerne en bedre diversifisering totalt sett enn fem veldig spisse fond.
I alternativ 2 investerer du i en rekke land og bransjer som du har ekstra tro på, og du får en bra diversifisering totalt sett. Problemet er at du satser på alt for mye på en gang. Porteføljen har ingen klar profil eller retning, fordi du både satser på norske aksjer, europeiske aksjer, aksjer i umodne markeder, eiendomsaksjer, teknologiaksjer og så videre. Det som mest sannsynlig vil skje de neste ti årene, er at noen av disse fondene vil gjøre det godt, mens andre vil gjøre det dårlig. Ser vi bort ifra kostnadene, har du spredt pengene dine på så mye forskjellig at avkastningen på sikt sannsynligvis blir ganske lik den du vil oppnå i indeksfondet. Misforstå meg ikke – det er to ganske ulike porteføljer det her er snakk om, så det enkelte år vil avkastningen kunne bli temmelig ulik. Men på lang sikt er det lite sannsynlig at den ene porteføljen vil gjøre det særlig bedre enn den andre, før man tar hensyn til kostnadene. Tar vi imidlertid hensyn til kostnadsforskjellen mellom de to alternativene, er jeg ikke i tvil om at jeg ville ha valgt alternativ 1. På ti års sikt er det en betydelig forskjell på 0,3 % og 1,7 % årlig kostnad. Her vil jeg legge til at en kostnad for deg er en inntekt for dem som forvalter og selger fondene, så ikke forvent tilsvarende råd fra dem som har en økonomisk interesse i hvilket valg du tar.
Alternativ 1 og 2 kan ses på som ytterpunkter, og det er selvsagt også mulig å tenke seg andre alternativer. Jeg mener at alt i det brede indeksfondet vil være en god løsning, men har full forståelse for at mange vil se på dette som en forferdelig kjedelig portefølje. Det kan da være et alternativ å velge ut de to-tre regionene eller bransjene du har mest tro på, og heller investere en større andel i dem. Har du for eksempel aller mest tro på nordiske aksjer og eiendomsaksjer de neste ti årene, kan det være en løsning å plassere 30 % i det brede indeksfondet, 35 % i Delphi Nordic og 35 % i Skagen m2. Da vil du få en portefølje med en tydeligere profil, som likevel vil være brukbart diversifisert.