Hvorfor jeg har en ubalansert portefølje

PengebloggAksjer, Investeringer Comments

Jeg har i løpet av de siste ukene lest noen innlegg om hvordan man bygger opp en «balansert portefølje», altså en portefølje som typisk består av flere aktivaklasser og som gjerne også er godt geografisk spredt. Vi snakker om velmente, gode og fornuftige råd her, og jeg er i utgangspunktet enig i det som skrives. En balansert portefølje er det riktige valget for mange, og kan være et veldig godt utgangspunkt for enda flere. Jeg har imidlertid langt ifra en balansert portefølje selv, så sånn sett er jeg kanskje ikke helt enig likevel.

La meg illustrere hvorfor jeg selv har valgt en ubalansert portefølje med et fiktivt eksempel. La oss si at du har kr 100 som du ønsker at skal bli kr 200. For å klare dette, har du valget mellom to ulike porteføljer:

  • Portefølje 1: Forventet avkastning gjør at du vil doble pengene dine på seks år, men det er ikke usannsynlig at porteføljen din vil halvere seg i verdi en eller flere ganger i løpet av disse seks årene.
  • Portefølje 2: Forventet avkastning gjør at du vil doble pengene dine på ni år, og det er lite sannsynlig at porteføljen din vil falle mer enn 25 % i verdi i løpet av disse ni årene.

Hvis du var garantert å doble pengene dine på henholdsvis seks og ni år, så ville nok de fleste ha valgt portefølje 1. Men slik er det selvsagt ikke i praksis. Det er større risiko knyttet til portefølje 1, så sannsynligheten for at du faktisk dobler pengene dine på seks år med portefølje 1 er derfor noe mindre enn at du vil gjøre det på ni år med portefølje 2. Tar man hensyn til dette, vil nok mange likevel velge portefølje 2. En balansert portefølje har god forventet avkastning, men samtidig vanner man ut porteføljen såpass mye med rentepapirer at man begrenser de årlige svingningene. En balansert portefølje vil ha en begrenset nedside, og det gjør at den i enkeltår kan gjøre det langt bedre enn en ubalansert portefølje. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil en balansert portefølje ha en lavere forventet avkastning over tid enn en ubalansert portefølje som består kun av den eller de aktivaklassene som har høyest forventet avkastning. En portefølje som består av 100 % aksjer vil ha en høyere forventet avkastning enn en portefølje som består av for eksempel 60 % aksjer og 40 % obligasjoner, selv om det i perioder kan være slik at den balanserte porteføljen gjør det best.

Min egen portefølje består i dag av litt bankinnskudd, litt i kryptovalutaer og resten i indeksfond (aksjer). I tillegg er det aller meste av det jeg har i aksjer plassert i framvoksende markeder. Jeg har altså en skikkelig ubalansert portefølje, men det er akkurat slik jeg vil ha det. Mange mener nok at jeg heller burde ha plassert 60 % i aksjer (godt geografisk spredt) og 40 % i obligasjoner og andre rentepapirer, og for mange er nok det et utmerket valg (i hvert fall hvis man jevnlig rebalanserer porteføljen, slik at man til en viss grad utnytter svingningene i markedet), men jeg ville ikke ha vært komfortabel med en slik portefølje. Jeg ønsker å ta noe større risiko, slik at jeg med større sannsynlighet vil få høyere avkastning. Jeg vil imidlertid ikke nødvendigvis anbefale en ubalansert portefølje for alle andre. Det er nemlig noen klare ulemper knyttet til en ubalansert portefølje. Det at en ubalansert portefølje gjerne vil svinge kraftig i verdi, gjør at den vil kunne være noe mer pyskologisk utfordrende å følge opp. Å takle at porteføljens verdi en dag er kr 100, mens den noen måneder senere kun er kr 50, er selvsagt ikke enkelt, og sannsynligheten for at man vil opptre irrasjonelt i en slik situasjon er relativt stor. Velger man en ubalansert portefølje, er det derfor veldig viktig at man vet hva man gjør, og at man er trygg på seg selv og vet omtrent hvordan man vil reagere i ulike situasjoner. Selv har jeg vært i markedet i over 20 år nå, så jeg var i markedet både under finanskrisen, asiakrisen og under dot.com.-boblen. Jeg er på ingen måte 100 % iskald og rasjonell når jeg investerer, men jeg har i hvert fall følt solide nedturer på kroppen før. Jeg vet med meg selv at jeg med høy sannsynlighet ikke vil begynne å opptre irrasjonelt hvis porteføljen min skulle halvere seg i verdi. Skulle den falle 80 – 90 % i verdi, som jo også kan skje, vet jeg ikke helt hvordan jeg vil reagere, men jeg anser sannsynligheten for at dette vil skje til å være så lav at det ikke er grunn nok til å ha en mer balansert portefølje.

For meg handler dette om å finne en god avveining mellom forventet avkastning og risiko/volatilitet. Vet man med seg selv at man vil slite med å takle stor volatilitet, så bør man ha en balansert portefølje, som jo vil begrense svingningene. Vet man imidlertid at man vil kunne klare å takle stor volatilitet på en god måte, og ønsker en noe høyere forventet avkastning enn det en balansert portefølje gir, så syns jeg det kan være greit å velge å ha en ubalansert portefølje. Uansatt hva man velger bør man imidlertid sette seg litt inn i hva man plasserer pengene sine i. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er en god portefølje, så ikke overlat denne viktige beslutningen i sin helhet til avisenes eksperter eller meglernes (robot)rådgivere.

Til slutt vil jeg nevne at selv om jeg vet at jeg takler volatilitet ganske bra, så ønsker jeg ikke å teste mine grenser mer enn nødvendig på dette området. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg skal sjekke verdien på porteføljen min kun en gang per måned. For meg fungerer dette veldig godt. Bevegelser som skjer intradag, daglig eller ukentlig påvirker meg i liten grad, for jeg ser aldri hvordan de påvirker utviklingen på porteføljen min direkte. Har du en mer aktiv strategi, vil ikke dette nødvendigvis fungere, men for meg som har plassert hele aksjedelen av porteføljen min i indeksfond og som sjeldent gjør endringer i porteføljen, fungerer dette altså helt utmerket.

Hvor balansert er din portefølje?