Jakten på meravkastning i aksjemarkedet

PengebloggAksjer, Børs, Fond, Investeringer Comments

I aksjemarkedet jakter en stor andel av aktørene på meravkastning. De ønsker å «slå indeks» og er villige til å øke risikoen for å klare det. I dette innlegget skal vi se på ulike strategier for å oppnå meravkastning i aksjemarkedet.

La oss si at du har kr 100.000 som du skal investere i aksjemarkedet. Du har funnet et globalt indeksfond som har et årlig forvaltningshonorar på kun 0,2 %, og du vet at dette kan være et godt valg. Samtidig er du svært interessert i aksjer og har lest deg skikkelig opp, så du syns at du bør kunne klare å slå den avkastningen du kan oppnå i indeksfondet.

I jakten på meravkastning er det i hovedsak tre hovedstrategier du kan benytte deg av:

  1. Timing
  2. Seleksjon
  3. Giring

La oss se litt nærmere på disse tre strategiene.

 

Timing

Markedet beveger seg i sykluser. Det faller aldri til null, og vokser aldri inn i himmelen. Det svinger imidlertid kraftig, så dersom du klarer å være i markedet når det stiger, men selger deg ut og plasserer pengene på en bankkonto før det faller, kan du oppnå en betydelig meravkastning. Utfordringen er imidlertid at det er vanskelig å time markedet. Ofte vil markedet både falle og stige mer enn det som virker «fornuftig», så selger og kjøper du for tidlig, kan du gå glipp av mye av den potensielle meravkastningen. I lange perioder kan markedet også bevege seg sidelengs, og i en slik situasjon kan det være vanskelig å bestemme om man skal være i eller ute av markedet.

Det finnes ulike tilnærminger og strategier for å prøve å time markedet. En konkret strategi er å følge med på om indeksen befinner seg under eller over for eksempel 200 dagers glidende gjennomsnitt. Er du inne i markedet når indeksen ligger over 200 dagers glidende gjennomsnitt, og ute når indeksen ligger under 200 dagers glidende gjennomsnitt, kan du i perioder oppnå meravkastning. Dette er imidlertid ikke en strategi som nødvendigvis vil fungere i alle slags markedsklima.

En annen strategi er å følge nøye med på hva media skriver om aksjemarkedet. Hvis du oftere og oftere leser om personer som ikke burde ha noen forutsetninger for å gjøre det bra i aksjemarkedet, men som likevel har tjent gode penger der, så kan det være et signal om at markedet nærmer seg en topp. Og motsatt, når det meste av det media skriver om aksjemarkedet har negativt fortegn og det virker å være liten interesse for nyheter om aksjer, kan det være et signal om at markedet er i nærheten av en bunn, og at det derfor kan være et godt tidspunkt å kjøpe på. Selv om dette kanskje høres enkelt ut i teorien, så er det ikke fullt så enkelt i praksis. Og indikatorene innenfor denne formen for timing blir ofte sterkt overdrevet når det skrives om dem i media. Selv har jeg for eksempel aldri møtt verken frisører eller drosjesjåfører som har blitt søkkrike på aksjer, så hvis man bruker det som indikator (slik mange skal ha det til å være), tror jeg man blir sittende veldig lenge på gjerdet. Topper og bunner, krakk og irrasjonell adferd er forresten mye enklere å se i ettertid enn i «sanntid». Ofte er det jo gode grunner til at ting er akkurat som de er her og nå. Galskapen ser man først når man har fått ting litt på avstand.

 

Seleksjon

Med seleksjon mener jeg at man velger ut de aksjene som man har mest tro på. Klarer man å velge de riktige aksjene, vil man kunne oppnå god meravkastning. Seleksjon kan enten gjøres direkte ved at man kjøper én eller flere enkeltaksjer, eller indirekte ved at man investerer i fond.

Går man for enkeltaksjer, finnes det et hav av ulike tilnærminger og strategier å velge blant. Man kan kjøpe aksjer i solide selskaper med «økonomiske vollgraver» som er på billigsalg (verdiinvestering), man kan forsøke å finne de hotteste selskapene som er i god vekst (vekstinvestering), man kan hive seg på aksjer som er inne i en positiv trend (trendfølging) og så videre.

Går man for fond, er det et viktig skille mellom aktivt forvaltede fond og indeksfond. Aktivt forvaltede fond har som regel som målsetting å skape meravkastning gjennom å finne vinneraksjer, og det finnes tusenvis av fond å velge imellom. Ulike fondsselskaper har ulike strategier og ulikt syn på markedet. Her er noen eksempler fra tre av de største norske fondsselskapene:

  • Skagen: «Å finne investeringer som er feilpriset av markedet, men hvor verdien trolig blir anerkjent i fremtiden. Investeringer som tilbyr et stort potensial i forhold til risikoen.»
  • Delphi: «Gjennom Delphi-metoden forsøker vi å identifisere trender, sektorer og enkeltaksjer som kan vise til de beste vekstutsiktene, avhengig av hvor vi er i den økonomiske syklusen.»
  • Odin: «I ODIN investerer vi i selskaper med dyktig ledelse, god drift og sterk konkurranseposisjon når markedet tilbyr slike selskaper til en attraktiv pris.»

Dette er bare ment som eksempler, og må ikke tolkes som noen anbefaling. Alle de tre nevnte fondsselskapene har hatt fond som i perioder har gjort det bra, men alle har også hatt fond som i perioder har tapt mot indeksen. Her er det svært viktig at du gjør hjemmeleksen din, og ikke bare stoler på råd og tips fra bransjen selv.

Når det gjelder indeksfond, prøver ikke disse å slå indeks, men hvis sammenligningen er det globale indeksfondet nevnt innledningsvis, er det likevel fullt mulig å bruke indeksfond til å forsøke å skape meravkastning. Mange mener for eksempel at europeiske aksjer for tiden er gunstigere priset enn amerikanske. Deler du dette synet og har mer tro på Europa enn USA i årene framover, kan du i stedet for å investere i det globale indeksfondet velge et europeisk indeksfond. Da velger du aktivt hvilken del av verden du investerer i, men bruker indeksfond for å investere. I denne forbindelse vil jeg minne om at det å investere i indeksfond slett ikke trenger å være det samme som passiv investering. Indeksfond og passiv investering blir gjerne blandet sammen i media (også av profesjonelle aktører), men jeg mener dette blir helt feil. En spareavtale i et globalt indeksfond som dekker «hele» verden er riktignok så nært man kommer en passiv investeringsstrategi, men det finnes indekser for både små land og smale sektorer, så hvis man vil, kan man være veldig aktiv og selektiv selv om man investerer i indeksfond.

Alle typene for seleksjon som jeg har vært innom – å velge de beste enkeltaksjene, å finne gode aktivt forvaltede fond og å identifisere områder eller bransjer som vil slå totalmarkedet – er krevende. Du er på ingen måte garantert meravkastning hvis du prøver deg på dette, men er du dyktig og tålmodig, er mulighetene gode.

 

Giring

Med giring mener jeg at man lånefinansierer aksjekjøp. Lån til aksjer kan man få direkte fra megler, men i mange tilfeller vil det være vel så gunstig å øke boliglånet. I denne sammenheng vil jeg minne om at man i de fleste tilfeller bør legge klart mest vekt på lånerenten når man velger type lån. Jeg husker for eksempel godt en kamerat av meg som kjøpte seg ny bil for et par år siden. Han tok da opp et billån med om lag to prosentpoeng høyere rente enn den renten han kunne ha fått ved å øke boliglånet for å kjøpe bilen. Han mente dette var fornuftig, for billånet ville han nedbetale på fem år, mens han ved å innlemme bilen i boliglånet ville betale ned på bilen i 20 år. Mulig det finnes en anelse dekning for en slik tenkning i adferdsøkonomien, men det mest rasjonelle ville opplagt vært å øke boliglånet, og heller betalt ned ekstra på det de fem første årene.

I og med at forventet avkastning i aksjemarkedet er høyere enn den langsiktige lånerenten, vil det ofte være mulig å skape meravkastning ved å gire opp aksjeinvesteringer. Du kan for eksempel plassere de kr 100.000 i det globale indeksfondet nevnt innledningsvis, men samtidig øke boliglånet med kr 400.000 og kjøpe ytterligere andeler, slik at du totalt kjøper for kr 500.000. Hvis aksjemarkedet i investeringsperioden gir høyere avkastning enn lånerenten, vil dette føre til meravkastning.

Giring er sannsynligvis den strategien som isolert sett kan bidra til størst meravkastning. Dette henger imidlertid sammen med at høy giring også øker risikoen vesentlig, så denne strategien må likevel brukes med forsiktighet. For høy samlet gjeld har ført mange ut i et økonomisk uføre. Husk at dagens lave rentenivå sannsynligvis ikke vil vare evig. Hvis du imidlertid har et boliglån som er såpass lavt at du uten store problemer kan håndtere minst en dobling av lånerenten, kan det være en god ide å gire opp aksjeinvesteringene dine. Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg, så kan det å gire opp kjøp av andeler i et indeksfond være en god måte å skape meravkastning på for dem som ønsker å gjøre det svært enkelt.

 

Se alt i sammenheng

De tre strategiene for å skape meravkastning kan selvsagt også kombineres. Lykkes man med det, vil man kunne oppnå høy meravkastning.

Et drømmetilfelle der alt klaffer kan for eksempel være at:

  1. markedet er lavt priset totalt sett (timing).
  2. du har funnet fem verdiaksjer du har god tro på (seleksjon).
  3. du har mulighet til å lånefinansiere investeringen (giring).

Når en sjelden gang alt klaffer og du har veldig stor tro på en investering, kan det forresten være en god ide å satse aggressivt. Milliardærer som George Soros og Warren Buffett har gang på gang vist at de tør å satse skikkelig aggressivt når det kommer ekstra gode muligheter. Jeg tror dette har bidratt vesentlig til den meravkastningen de har klart å skape over flere tiår.

 

Oppsummering

Selv om de tre hovedstrategiene for å skape meravkastning er relativt godt kjent, så er det desidert mest fokus på seleksjon i media og i litteraturen. «Stock picking», det å ha evnen til å finne vinneraksjer, er det som hylles som den ypperste ferdighet i aksjemarkedet. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt slik, for både timing og giring kan bidra vel så mye til meravkastning som seleksjon.

Jeg syns i hvert fall det er viktig at man er klar over at det er flere mulige veier til å oppnå meravkastning. Det er ikke snakk om enten investering i indeksfond på et tilfeldig tidspunkt eller å kjøpe enkeltaksjer. Ulike kombinasjoner av de tre hovedstrategiene, og ikke minst ulik vekting av dem, gjør at det svært mange ulike strategier man kan konstruere. Jeg mener flere med fordel bør ta i bruk flere verktøy i verktøykassa, og ikke bare fortsette å bruke den samme hammeren som man alltid har brukt. Dette gjelder særlig hvis du i tillegg til å bygge mye fint med den gamle hammeren, også har hatt hendelser der du har slått deg selv på tommelen eller endt opp med store hull i gipsplatene på veggen.

 

Vil du vite mer om blant annet investeringer i aksjemarkedet, økonomisk uavhengighet, markedspsykologi, tidsstyring og selvutvikling? Følg forfatteren på hans egen blogg Pengeblogg.