52 lærdommer fra aksjemarkedet

PengebloggAksjer, Børs, Fond, Investeringer Comments

Jeg har operert i aksjemarkedet i over 20 år nå. Jeg har ikke vært like aktiv i alle disse årene, men jeg har alltid til en viss grad fulgt med på hva som rører seg i markedet. I løpet av disse årene har jeg gjort mange feil, men jeg har forsøkt å dra lærdom av dem. Jeg vil likevel ikke påstå at jeg på noen måte er utlært. Når jeg har operert i aksjemarkedet, har jeg primært vært investor, men jeg har også prøvd meg litt som trader. Jeg har investert og tradet både i enkeltaksjer og i aksjefond.

I løpet av mine år i aksjemarkedet har jeg lært mye, men jeg jobber kontinuerlig med å styrke kompetansen min. I dette innlegget skal jeg skrive om en rekke store og små ting som jeg har lært så langt. Dette er ikke ment som noen oppskrift på suksess i markedet, men heller som en liste over ting som jeg har merket meg og som andre også kanskje kan dra nytte av.

1.      Det normale i aksjemarkedet er at den årlige avkastningen varierer veldig mye fra år til år. «Normalår» i betydning år som gir gjennomsnittlig avkastning er ikke vanlig, og jeg er derfor skeptisk til såkalte eksperter som på slutten av et år spår at kommende år vil bli et normalår.

2.      De fleste som har fulgt med markedet noen år, vet at det svinger kraftig fra år til år. At ti års gjennomsnittlig avkastning også svinger kraftig er mindre kjent. Du er altså på ingen måte garantert å oppnå historisk gjennomsnittsavkastning (gjerne rundt 10 % hvis man ser på veldig lange perioder) hvis du plasserer et beløp i et indeksfond og venter i ti år før du selger.

3.      Vi mennesker er helt elendige til å spå om framtiden. Det snodige er at de som har som heltidsjobb å følge med på hva som skjer i markedet, virker å være like elendige til å spå utviklingen som oss andre. I mange år kjøpte jeg førjulsnummeret av Kapital, der profilerte sjefsøkonomer, fondsforvaltere og andre spådde om hvordan det skulle gå med aksjemarkedet, oljeprisen, renten og så videre kommende år. År etter år så jeg at treffprosentene var alt for lav til at man kunne bruke dem til noe fornuftig. Forsøk derfor å unngå strategier som baserer seg på spådommer om hvor markedet vil ta veien.

4.      Mye av det som læres bort på handelshøyskoler rundt om i verden er bare teori med liten praktisk nytteverdi. Det finnes få eksempler på finansprofessorer som har gjort det skikkelig bra i aksjemarkedet.

5.      Markedet er ikke effisient, men det er effisient nok til at det er vanskelig å skape meravkastning. Vanskelig betyr dog ikke umulig.

6.      En strategi som over tid slår indeksen, vil i de aller fleste tilfeller ha perioder der den også taper mot indeksen.

7.      Ikke la deg lure av stor prosentvis avkastning. Jeg har flere ganger lest om tradere som kan vise til stor prosentvis avkastning over kortere perioder (opp til noen år). Det er imidlertid på lang sikt at klinten skilles fra hveten. Hvis det var mulig å oppnå en årlig avkastning på 50 – 100 % i gjennomsnitt over veldig lange tidsperioder, hadde listen over verdens rikeste vært full av tradere. Det er den på ingen måter ikke. Det er tvert imot langt flere investorer enn tradere på listen over de aller rikeste.

8.      En «fornuftig» portefølje bestående av andeler i globale indeksfond kan gjøre deg rik på lang sikt. Kortsiktig rikdom er også fullt mulig, men vil kreve en veldig konsentrert portefølje, høy risiko og en god dose flaks.

9.      Selv om renten i banken er lavere enn inflasjonen, kan det likevel være smart å ha penger i banken. Alt er relativt og du må alltid spørre deg hva som er det beste alternativet.

10.  Hvis målet er å bygge opp en størst mulig formue på kort eller mellomlang sikt, er det spareraten du bør fokusere mest på. Den betyr mer enn avkastningen på kapitalen. På lang sikt betyr imidlertid avkastningen på kapitalen mye.

11.  Å investere i aktivt forvaltede fond som har gjort det bra siste ti år, men som ikke har gjort det så bra de senere årene, kan være en felle. I mange tilfeller vil høy avkastning på starten av tiårsperioden, fra år da fondet var nytt og lite, fortsatt henge igjen i det totale avkastningstallet for perioden.

12.  Aldri gjør noe på impuls i markedet. I ni av ti tilfeller (minst) vil det straffe seg.

13.  Ikke ta imot økonomiske råd og tips fra personer som har økonomisk interesse av at du tar et bestemt valg.

14.  «Gevinstsikring» er et hyppig brukt ord i børskommentarer. Høres så fint ut, men sier svært lite.

15.  Overforenklede resonnementer ala «solenergi brer om seg, så derfor er REC et godt kjøp» holder ikke. Hadde det vært så enkelt, hadde alle vært rike.

16.  At travelhet ikke er lik produktivitet gjelder generelt, men kommer ekstra tydelig fram på børsen. Mange av de mest aktive taper mot indeksfondene (som krever minimalt av din tid).

17.  Fine titler, flotte dresser og veltalenhet betyr ikke nødvendigvis evne til meravkastning.

18.  Historien gjentar seg til en viss grad, men aldri helt nøyaktig. Hvis du regner deg fram til at den perfekte stop-loss er på 12,4 % eller at børsen de neste ti årene vil gi en årlig gjennomsnittsavkastning på 6,9 %, er du på ville veier.

19.  Desto mer aktiv du er, jo større fortrinn må du ha. Aktivitet generere kostnader, som naturlig nok må dekkes av økt gevinst.

20.  At et selskap på mange måter er supert betyr ikke at aksjen nødvendigvis er et supert kjøp.

21.  Stop-loss øker ikke forventet avkastning. Stop-loss bør ses på som en forsikring, og forventet avkastning av en forsikring er negativ (forsikringsselskapene betaler ut langt mindre enn det de drar inn).

22.  Investerer du i indeksfond, vil forventet avkastning over tid være litt lavere enn indeksens. Investerer du i aktivt forvaltede fond, vil forventet avkastning over tid være en god del mindre enn indeksens.

23.  Det er mange typer risiko. Risikoen for å tape penger i perioder (volatilitet) er den de fleste først og fremst tenker på, men den er ikke den eneste typen. Risikoen for ikke å få solgt og risikoen for permanent tap av kapital er andre eksempler.

24.  Det finnes ikke én bestemt strategi som vil skape meravkastning i aksjemarkedet. Hva som er den perfekte strategi til enhver tid vil først vise seg i ettertid.

25.  Har du hørt om mannen som leste 100 bøker om aksjemarkedet, og deretter utarbeidet en strategi som han konsekvent tjente store penger på? Ikke jeg heller. Teori og praksis er to forskjellige ting. En god del kan læres igjennom å lese bøker, men du er nødt til å kombinere det med praktisk erfaring for at du skal lære det skikkelig.

26.  Markedet beveger seg i sykluser. Det vokser aldri inn i himmelen, og det faller aldri helt til null (enkeltaksjer kan dog falle til null i enkelte tilfeller).

27.  Markedet vil ofte stige og falle mer enn det som virker fornuftig. Når de første «ekspertene» begynner å snakke om at markedet er så høyt/lavt prisen at nå må det snu, er det ofte et godt stykke igjen til toppen/bunnen.

28.  Tålmodighet er ytterst viktig. Trangen til stadig å måtte foreta seg noe kan koste en dyrt. Ofte er det å ikke gjøre noen endringer i porteføljen det beste du kan gjøre.

29.  Det er viktig å finne en strategi som passer for akkurat deg. Samtidig er det viktig å være ærlig mot deg selv. Hvis du er rastløs av natur, kan du gjerne prøve deg på daytrading, men hvis du ikke klare å skape meravkastning, bør du likevel vurdere andre strategier.

30.  Hvis målet ditt er meravkastning utover indeks, sjekk jevnlig hvor godt strategien din faktisk fungerer. Og regn alltid avkastning etter fratrekk for alle kostnader. Det finnes mange strategier som er lønnsomme før man trekker fra kostnadene, men som taper mot indeks etter at kostnadene er trukket ifra.

31.  Så lenge du vet hva du gjør, skjønner risikoen og opererer med penger du kan klare deg uten, kan det i enkelte tilfeller være riktig å satse alt på aksjer i ett enkelt selskap.

32.  Ikke all informasjon er nyttig informasjon. Har du for eksempel en langsiktig investeringsstrategi, er det ofte bare tull å sjekke hvordan det går på børsen flere ganger hver dag (jeg tar meg selv ofte i å gjøre dette).

33.  Det holder ikke å kunne regne (selv om det kan være en stor fordel). Du må også ha psykologisk innsikt. Du må kjenne dine egne styrker, svakheter og reaksjonsmønstre, og du må vite hvordan andre oppfører seg hver for seg og når de opptrer i flokk.

34.  De fleste bør se på aksjemarkedet som et sted der man parkerer pengene for noen år, framfor et sted der man tjener pengene i utgangspunktet.

35.  Aksjemarkedet er nådeløst og gir blaffen i hvem du er. At du så sårt trenger høy avkastning viser markedet ingen forståelse for.

36.  Selv om du leser alt som er skrevet av og om Warren Buffett eller andre investeringslegender, så vil du aldri bli som dem. Du er nødt til å finne din egen vri, basert på dine talenter, interesser og kunnskaper.

37.  Å makse boliglånet, kjøpe andeler i et billig globalt indeksfond for alle pengene og deretter glemme hele greia, kan på 10-15 års sikt vise seg å være en utmerket strategi.

38.  Ikke undervurder hvor stor betydning flaks kan ha i mange sammenhenger.

39.  Ikke tro at nær historie kan framskrives på noen som helst måte. Legg mest vekt på langsiktige trender og gjennomsnittstall for lange tidsperioder.

40.  Å unngå å begå alle de klassiske tabbene kan ofte bidra vel så mye til god avkastning som det å gjøre noe spesielt smart.

41.  Ikke bare les bøker og artikler om aksjemarkedet som bekrefter det du allerede vet og har god kjennskap til. Utfordre dine virkelighetsoppfatninger.

42.  Håp, frykt og grådighet er følelser som ofte dukker opp når du opererer i aksjemarkedet. Forvent disse følelsene og jobb for å kontrollere dem framfor å bli kvitt dem. Du er ikke en robot.

43.  Aksjemarkedet er ikke et nullsumspill. Å sammenligne det å operere i aksjemarkedet med gambling er derfor urimelig og kan gi feil konklusjoner.

44.  «Buy and hold» kan være en utmerket og billig strategi. Den største utfordringen ved den er å ikke opptre irrasjonelt når de uunngåelige nedturene kommer.

45.  Å lykkes i aksjemarkedet er vel så mye en kunst som en vitenskap. Overføringsverdien fra andre området er ofte ikke så stor.

46.  Hvis du opererer både som investor og som trader, vær alltid veldig bevisst på hvilken hatt du har på.

47.  Hold deg unna aksjemarkedet hvis du opplever personlige kriser.

48.  En gørr kjedelig strategi kan være en lønnsom en. Ikke bruk aksjemarkedet for å få utløp for spenningsbehov.

49.  Kjøp aldri en aksje kun på grunn av at du har fått et tips fra noen. Gjør alltid dine egne undersøkelser.

50.  Ikke legg for mye vekt på at fondsselskapers strategi og tilnærming tilsynelatende høres fornuftig og robust ut. Å kunne formulere noen flotte setninger er ikke det samme som evne til meravkastning.

51.  Ha alltid et halvt øye på stemningen i totalmarkedet og i sektoren når du investerer i enkeltaksjer (gjelder ikke nødvendigvis når du trader). Sannsynligheten for å lykkes er mye større hvis du har markedet og sektoren på din side.

52.  Vær en evig optimist. Markedet har vist en forbausende evne til å riste av seg kriger, terror, politiske skandaler og naturkatastrofer tidligere.

 

Lærdommen ovenfor har jeg tilegnet meg over flere år. Jeg har erfart at det er sånn aksjemarkedet fungerer, men de er basert på mine personlige erfaringer, og trenger derfor ikke nødvendigvis å stemme med dine. Det er en god del overlapp her, og noen av punktene går til en viss grad mot hverandre. Men slik er aksjemarkedet – fullt av paradokser og alltid i endring. De 52 lærdommene utgjør ikke til sammen noen konkret strategi, men jeg prøver alltid å ha dem i bakhodet når jeg opererer i aksjemarkedet. Jeg er overbevist om at det gjør meg til en bedre investor og trader. Jeg ser likevel ikke bort ifra at jeg om noen år ikke vil være helt enig i det jeg selv har skrevet her.

 

Vil du vite mer om blant annet investeringer i aksjemarkedet, økonomisk uavhengighet, markedspsykologi, tidsstyring og selvutvikling? Følg forfatteren på hans egen blogg Pengeblogg.