Praktisk formuebygging – hva monner mest?

PengebloggInvesteringer, Privatøkonomi, Sparing Comments

På min blogg Pengeblogg skriver jeg for tiden en serie innlegg om økonomisk uavhengighet. Å bli økonomisk uavhengig er for mange et relativt ekstremt mål, men grunnpilarene for praktisk formuebygging er de samme uansett hvor ambisiøse mål det er snakk om. Hvor fort du klarer å bygge deg opp en formue, og hvor stor den blir, avhenger av tre helt konkrete tall:

  1. Hvor mye du tjener.
  2. Hvor høy sparerate du har.
  3. Hvor høy avkastning du oppnår på kapitalen din.

Disse tre tallene er ikke uavhengige av hverandre. Har du en svært lav inntekt, er det for eksempel vanskelig å ha en høy sparerate. Man kan likevel stille seg spørsmålet om hvilket av de tre tallene som er det viktigste, og derfor fortjener størst oppmerksomhet når målet er å maksimere sluttresultatet.

For å prøve å finne ut av dette, har jeg tatt utgangspunkt i situasjonen til vår gode venn Frode Formue. Per i dag har han disse tallene:

  • Han tjener netto kr 30 000 hver måned (kr 360 000 hver år).
  • Han sparer 10 % av netto inntekt hver måned (kr 3 000).
  • Han investerer delvis i aksjefond og delvis i obligasjonsfond og oppnår en årlig avkastning på 7 %.

Frode er ikke helt fornøyd med framgangen sin og ønsker derfor å gjøre et eller annet for å sørge for at formuen vokser i et raskere tempo. Men bør han satse på å øke inntekten, spareraten eller avkastningen på kapitalen? I tabellen nedenfor følger resultatene over en periode på 20 år dersom han:

  • Alt. 0: fortsetter som i dag.
  • Alt. 1: øker inntekten sin med én prosent (til kr 30 300 per måned), alt annet likt.
  • Alt. 2: øker spareraten sin med ett prosentpoeng (til 11 %), alt annet likt.
  • Alt. 3: øker avkastningen på kapitalen sin med ett prosentpoeng (til 8 %), alt annet likt.

I tabellen indikerer blå bakgrunn hvilket alternativ som kommer best ut det enkelte år. Beregningene er noe forenklede. Alle tall er i tusen kroner.

Som vi ser, så vil en økning av spareraten monne mest de første 16 årene. Først fra år 17 vil det å øke avkastningen på kapitalen monne mest. Det å øke inntekten monner ikke mest noen av årene. Hvilken lærdom kan vi dra ut av disse resultatene:

  • Hvis målet ditt er å bygge opp en størst mulig formue på noen få år, så er det spareraten du bør fokusere mest på. Ikke gi deg før du har en høy sparerate. Hvert prosentpoeng teller.
  • Selv når du er oppe i en ganske høy sparerate, vil det ofte monne mest å øke den ytterligere framfor å forsøke å øke inntekten eller avkastningen på kapitalen.
  • Rentes rente-effekten er kraftfull, men det gjelder først når det er snakk om en veldig lang tidshorisont. Ikke baser deg for mye på denne hvis tidshorisonten er under 10-15 år (med mindre du er en finansakrobat som klarer å oppnå en svært høy årlig avkastning). Hver gang jeg regner på rentes rente-effekten, blir jeg skuffet over hvor liten den er på kort og mellomlang sikt, og hvor voldsom den er på veldig lang sikt. Einstein hadde rett, men han burde ha slengt på en bisetning om tidshorisont.
  • Hvis tidshorisonten din er på mer enn 15 år (f.eks. pensjonssparing), er det viktig at du fokuserer på avkastningen på kapitalen din. Har du en så lang tidshorisont, kan du gjerne øke risikoen, noe som vil øke forventet avkastning. Dette kan f.eks. gjøres ved at du investerer i rene aksjefond framfor kombinasjonsfond, at du til en viss grad lånefinansierer dine investeringer (for eksempel ved å betale ned saktere på boliglånet) og så videre.
  • Selv om du velger å fokusere på ett av disse tallene, så kan du ikke helt se bort ifra de to andre. Du kan ha stålkontroll på spareraten din, men dersom du surrer bort all kapitalen din på å trade uten mål og mening, eller møter opp på jobb i bakrus hver dag og derfor etter hvert ender opp uten inntekt, spiller det liten rolle. Alle de tre tallene er viktige, men velg å fokusere mest på det som betyr mest for akkurat ditt økonomiske mål.
  • Som jeg allerede har vært inne på, så er ikke de tre tallene uavhengige av hverandre. Det er for eksempel fullt mulig å øke spareraten ved å øke inntekten, gitt at man ikke øker kostnaden i samme grad. Virkeligheten er selvsagt mye mer sammensatt enn det som kan utrykkes i en tabell, men poengene er likevel relevante.

Selv om det optimale vil være å fokusere på spareraten for korte og mellomlange økonomiske mål, og avkastningen på kapitalen for langsiktige mål, så må man selvsagt i praksis også vurdere hvilke økonomiske frukter som henger lavest. Men likevel, på tross av at økonomisk suksess i langt større grad blir knyttet til høy inntekt og høy avkastning på kapitalen i media, så er det slik at det er spareraten som betyr mest på kort og mellomlang sikt. Tallene lyver ikke!

 

Vil du vite mer om blant annet investeringer i aksjemarkedet, markedspsykologi, tidsstyring og selvutvikling? Følg forfatteren på hans egen blogg Pengeblogg.