Hvorfor jeg liker indeksfond

PengebloggAksjer, Børs, Investeringer, Privatøkonomi Comments

Indeksfond er aksjefond som har som mål å følge en indeks så tett som mulig. Motstykket til indeksfond er aktivt forvaltede fond, som i de fleste tilfeller har som uttalt mål å oppnå en høyere avkastning enn den indeksen de sammenligner seg med. Personlig liker jeg indeksfond veldig godt, og en stor andel av min egen portefølje er plassert i slike fond. I dette innlegget skal jeg argumentere for at også du bør velge indeksfond.

 

Indeksfond er billige

Indeksfond er betydelig billigere enn aktivt forvaltede fond. Det årlige forvaltningshonoraret for mange norske aktivt forvaltede fond er 2 % (selv om det finnes billigere fond også), mens de fleste indeksfond som selges i Norge har et årlig forvaltningshonorar på 0,2 % eller 0,3 %. I USA, der konkurransen er hardere og indeksfond har eksistert mye lengre enn i Norge, er forvaltningshonorarene for indeksfond enda mye lavere.

Hvis det hadde vært slik at den økte kostnaden i aktivt forvaltede fond hadde ført til høyere avkastning, hadde det ikke vært noe problem. Jeg hadde gladelig betalt fem prosent årlig forvaltningshonorar hvis det var et fond som netto klarte å slå indeksen år etter år. Men som vi skal se, så er det på ingen måte slik at de aktivt forvaltede fondene alltid leverer høyere avkastning enn indeks, selv om dette er målet.

 

Avkastningen i indeksfond er ofte høyere enn i aktivt forvaltede fond

En rekke akademiske studier viser at indeksfond oppnår en høyere avkastning enn aktivt forvaltede fond. Dette gjelder spesielt hvis man ser på den langsiktige avkastningen. Og i og med at fond for de fleste er en langsiktig investering, bør man legge mest vekt på den langsiktige avkastningen. Tilfeldigheter og flaks kan påvirke avkastningen mye på kort sikt.

Av ren nysgjerrighet tenkte jeg å sjekke hvordan det går med fire aktivt forvaltede fond som jeg selv har hatt penger i tidligere – Skagen Global, Skagen Kon-Tiki, Odin Norden og Delphi Global. Dette må på ingen måte tolkes som noen vitenskapelig undersøkelse, men disse fire fondene har vært lenge på markedet og er relativt populære, så mange nordmenn har plassert penger i dem. Slik har det gått (tallene er sjekket per 23.08.2017):

  • Skagen Global: har tapt mot indeks siste tre, fem og ti år.
  • Skagen Kon-Tiki: har tapt mot indeks siste tre og fem år, men har slått indeks siste ti år.
  • Odin Norden: har slått indeks siste tre år, men har tapt mot indeks siste fem og ti år.
  • Delphi Global: har tapt mot indeks siste tre og fem år, men har slått indeks siste ti år.

Som du ser, så er ikke prestasjonene til disse fire fondene noe særlig å skryte av. Kun ett av dem har slått indeks siste tre år, alle har tapt mot indeks siste fem år og to av dem har slått indeks siste ti år. For de periodene der disse fondene har klart å slå indeksen, er det også stort sett snakk om en veldig liten meravkastning.

Jeg mener på ingen måte å rakke ned på forvalterne av disse fondene. I den perioden jeg hadde andeler i dem, leverte flere av dem meravkastning, noe jeg selvsagt er takknemlig for. Men disse tallene viser tydelig at det å slå indeks er fryktelig vanskelig på sikt. For øvrig har jeg ingenting imot at fondsforvaltere får godt betalt, så lenge de leverer meravkastning for kundene. Forvaltere som hever millionlønn, men som år etter år havner bak indeksen, syns jeg det er mye vanskeligere å akseptere. Men i finansbransjen er det jo engang slik at store penger tjenes på uvitende og sløve kunder som ikke helt vet hva de betaler for og hva de får tilbake.

 

Indeksfond er mindre stressende

Å investere i indeksfond er på mange måter langt mindre stressende enn det å investere i aktivt forvaltede fond. La meg fortelle om en personlig erfaring som illustrerer hva jeg mener med dette. Rundt årtusenskiftet investerte jeg i et av fondene nevnt ovenfor. Forvalteren, som hadde gjort stor suksess med andre fond i samme selskap, virket å være en skikkelig guru og knuste indeksen i mange år. Selv var jeg først student og deretter nyutdannet, så det var ikke de store summene jeg investerte, men den prosentvise avkastningen var veldig god, og jeg var veldig godt fornøyd med dette fondet. Så skjedde det noe som stresset meg og gjorde meg usikker. Fondet begynte å tape mot indeks, og år etter år så jeg at en investering i et indeksfond ville ha gitt høyere avkastning. Hva skyldtes dette? Hadde forvalteren mistet teften? Hadde fondet blitt for stort, slik at det ikke lenger kunne opptre på samme måte som tidligere? Var investeringsfilosofien midlertidig gått «av moten», slik at den gode avkastningen ville komme tilbake for dem som smurte seg med tålmodighet? Jeg tenkte mye på mulige forklaringer, men fant ut at det nesten var umulig å finne ut med sikkerhet hva som var den viktigste eller de viktigste årsakene. Og når jeg ikke ante hva som var forklaringen, skulle jeg da beholde eller selge andelene mine i fondet? Noen av forklaringene var jo av en slik art at de ropte «selg», mens andre var av en slik art at de ropte «hold». Slikt stress slipper man i indeksfond. Investerer man i indeksfond, vet man at man til enhver tid vil oppnå omtrent den samme avkastningen som indeksen, og fondets størrelse, erfaringen til forvalter osv. har liten betydning.

 

Den reduserte usikkerheten knyttet til indeksfond kan også hjelpe deg til å opptre noe mer rasjonelt i aksjemarkedet. I store trekk er det to ting som gjør at den jevne privatperson gjør det relativt dårlig i aksjemarkedet – de pådrar seg for høye kostnader (for eksempel gjennom at de velger dyre aktivt forvaltede fond eller at de overtrader enkeltaksjer) og de kjøper og selger på feil tidspunkt (frykt, grådighet og håp styrer handlingene). Vi har allerede vært inne på at indeksfond er billige, men jeg mener også at indeksfond kan hjelpe deg litt på veien til å bekjempe at frykt, grådighet og håp tar overhånd og fører til at du kjøper og selger på feil tidspunkt. Du vil selvsagt fortsatt måtte håndtere de kraftige svingningene i aksjemarkedet. Faller aksjemarkedet 50 % i verdi (som du må regne med at vil skje), så vil også indeksfondene dine falle omtrent 50 % i verdi. Du slipper imidlertid å forholde deg til stadige avvik fra indeksen (både positive og negative), som i seg selv kan være med på å trigge aktivitet når du investerer i aktivt forvaltede fond.

 

Noen er uenige med meg

Det finnes de som er kritiske til indeksfond. Indeksfond har økt i popularitet de siste årene, og noen mener at det at det stadig investeres mer og mer i slike fond, kan føre til bobletendenser. Jeg har litt vanskelig for å forstå denne kritikken. Bak indeksene ligger det selskaper, og disse selskapene er i stor grad de samme selskapene som de som aktivt forvaltede fond og privatpersoner investerer i. I den mye brukte indeksen MSCI World inngår blant annet amerikanske selskaper som Apple og General Electric og den sveitsiske matvaregiganten Nestlé. I den norske OBX-indeksen inngår kjente selskaper som Gjensidige Forsikring, Marine Harvest og Orkla. Bobler og krakk oppstår til tider, men jeg kan ikke se at det er noe spesielt med indeksfond som gjør at de er ekstra utsatt i denne forbindelse. Jeg vil imidlertid anbefale en god geografisk spredning. Ikke putt alle pengene dine i et indeksfond som følger den norske OBX-indeksen eller den amerikanske S&P 500-indeksen.

Når det gjelder råd og tips om aksjemarkedet, vil jeg også minne om at du alltid må være kritisk til hvem du velger å motta råd og tips fra. Personer som har en økonomisk interesse av at du velger aktivt forvaltede fond bør du i hvert fall ikke ukritisk høre for mye på. Dette gjelder uavhengig av skolering og erfaring fra markedet.

 

Men mange er enige med meg

Jeg er ikke alene om å anbefale indeksfond. John Boogle, grunnleggeren av fondsselskapet Vanguard og forfatter av flere meget gode bøker om aksjemarkedet, har anbefalt indeksfond i flere tiår. Og selv Warren Buffett har uttalt at «Most investors, both institutional and individual, will find that the best way to own common stocks is through an index fund that charges minimal fees.» Hvordan kan Buffett, som har blitt en av verdens rikeste menn gjennom å finne vinneraksjer som har slått indeksen, påstå noe slikt? Grunnen til det er nok at Buffett vet utmerket godt at det han gjør ikke nødvendigvis er noe som alle andre kan gjøre. Ikke det at det nødvendigvis er så komplisert det han driver med, men Buffett kombinerer gode evner til å finne vinneraksjer med en ekstraordinær rasjonalitet og langsiktighet. Denne kombinasjonen er svært uvanlig, og er i mine øyne mye av forklaringen på hans suksess.

 

Helt til slutt

Selv om jeg er en stor tilhenger av indeksfond, så vil jeg ikke nødvendigvis fraråde alle å investere i aktivt forvaltede fond. Hvis du har god teft og er aktiv, kan det å investere i aktivt forvaltede fond som er inne i en god periode, muligens kunne gi meravkastning. Skulle jeg selv gjort dette, ville jeg nok primært ha sett etter relativt nye fond som leverer god meravkastning, men som fortsatt har liten forvaltningskapital, og solgt med en gang fondene mister gnisten. Hvis du er god på makroøkonomi, kan du også identifisere hvilke bransjer som har ekstra god inntjening, og til enhver tid investere i dem igjennom aktivt forvaltede bransjefond. Men dette er for de mer spesielt interesserte og aktive, og jeg vil uansett anbefale at man med jevne mellomrom sjekker om man faktisk klarer å slå indeksen (og ikke bare innbiller seg at man gjør det). For alle dem som ønsker å kjøpe fondsandeler og bare sitte på dem i flere år, er jeg imidlertid ikke i tvil – velg indeksfond!

 

Vil du vite mer om blant annet investeringer i aksjemarkedet, markedspsykologi, tidsstyring og selvutvikling? Følg forfatteren på hans egen blogg Pengeblogg.