Mippintervjuet i sammarbeid med Aksjeforum: Robert Næss om aksjetips, Tesla-trade og hvordan man konstruerer verdens beste fond

Mads JohannesenMippintervjuet Comments

Vi har  i samarbeid med aksjeforum på Facebook tatt til journalistpennen og vil med dette publisere en rekke intervjuer av kjente aktører innenfor økonomi og næringsliv. Dette gir deg som leser en mulighet til å forstå hva hvordan personene tenker og hvordan de har skapt sin karrière innenfor sitt fagfelt. Ukens intervju er med Nordea’s porteføljeforvalter Robert Næss.

Robert Næss er en av Norges mest erfarne porteføljeforvaltere og har i flere år på rad mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser for sin prestasjon med forndet Nordea Stabile Globale Etiske aksjer.  Hans investerings-filosofi baserer seg på å finne gode stabile selskaper som har utsikter for å øke inntjeningen og egenkapitalavkastningen over tid. Dette er en velkjent strategi som vi har hørt fra blant annet Warren Buffett. I intervjuet forteller Robert om hvordan han velger ut sine aksjer, litt om hans Tesla-trading og ikke minst: hvilke selskaper han har troen på fremover.

Du har med ditt fond Nordea Stabile Globale Etiske aksjer blitt kåret til den beste forvalteren i mange år. Hva er hemmeligheten bak å konstruere et så godt fond som slår indeksen år etter år? 

Ideen bak fondet er å investere i vel-drevne selskap som en ikke betaler for mye for. I forhold til andre som handler aksjer så er jeg ikke opptatt av å finne vinneraksjene. Jeg bryr meg heller ikke om når aksjene vil gi avkastning. I tillegg er det ikke noe mål å gjøre det bedre enn børsen eller andre forvaltere. Det eneste som opptar meg (og min medforvalter Claus Vorm) er å finne selskap som har demonstrert at de har vært i stand til å tjene penger i både opp- og nedturer. Disse finner vi ved å lete gjennom omtrent alt av børsnoterte aksjer i verden. Vi analyserer inntjeningen, kontantstrøm og utbytte siden slutten av 90-tallet og på bakgrunn av det finner vi de 3-400 selskapene som har levert mest mulig stødig inntjeningen i perioden. Vi kan ta selskaper med kortere historikk, men det er svært sjelden at vi investerer i selskap som er yngre enn 10år.

Av de 3-400 selskapene som har levert mest mulig stødig inntjening prøver vi å finne de som er lavt priset og hvor vi i tillegg er trygg på at den gode utviklingen fortsetter. I den prosessen møter vi aldri ledelsen i selskapet. Det er det en enkel grunn til. Ledelsen i selskapene er i praksis alltid opptatt av å selge inn selskapet sitt. Det er ikke nødvendigvis fordi de er upålitelige, men mer fordi det er en del av jobben deres. Dersom sjefen i BMW uttalte at «ja; Mercedes har nok de beste modellene i de neste tre årene» så ville det være som å skyte seg selv i foten. Vi bruker derfor ikke tid på å snakke med ledelsen. Når det gjelder analytikerne som følger selskapene er det sjelden vi snakker med de. Igjen er de ofte for optimistiske i tillegg til at de ofte foretrekker selskap som  kanskje får en høyere inntjeningsvekst de neste årene.

 

Når våre modeller har funnet de perfekte selskapene fokuserer vi utelukkende på de analytikerne som misliker selskapet vårt. Vi sorterer rett og slett alle anbefalingene på selskapene og leter etter de som er mest negativt. Dersom denne analytikeren fokuserer på at selskapet har liten vekst, og at det er lite som skjer samt at selskapet er kjedelig så vet vi at vi er på rett spor. I noen tilfeller kan det være at analytikeren er bekymret fordi etterspørselen etter produktet vil dale på grunn av ny teknologi eller mer intens konkurranse og i slike tilfeller vil vi holde oss helt unna selskapene.

 

I finans vil det alltid komme perioder hvor aksjekursene ikke beveger seg i tråd med vår oppfatning av den fundamentale utviklingen. Hvis en har en aksje som ser billig og bra ut men kursen bare fortsetter å falle kan det være fristende for mange å selge for å bli kvitt den «dårlige aksjen». Følelsen av å ha en aksje som reagerer motsatt av hva en forventet kan være ubehagelig og for mange er det en lettelse å selge «drittaksjen». Det er som regel feil og det er ofte det som skiller en god og en dårlig aksjeplukker.  Dersom en har gjort en god analyse og aksjen faller så er det ofte riktig å beholde den eller helst kjøpte mer. Det kan gjøre litt vondt innimellom, men over tid får en godt betalt for det.

 

Når vi er inne på porteføljesammensetning, hvilken strategi følger du og har du noen tips til leseren for å finne de optimale aksjene til en portefølje? 

Jeg er ikke så opptatt av optimal portefølje. Hver enkelt av selskapene i porteføljen må kunne stå på egne bein. Jeg kjøper kun aksjer som jeg sover godt med. Men, det er livekel viktig å passe på konsentrasjonsrisikoen. Dersom en har for mange aksjer innen legemiddel så kan det være en felles faktir som dominerer avkastningen og den bør kanskje ikke utgjøre en for stor andel av den samlede risikoen-

 

En ting er å kjøpe en aksje, men hva skal til for at du selger?

 Den hyggeligste grunnen er verdsettelse. Når vi har eid en aksje som kanskje har steget mer enn den fundamentale utviklingen tilsier reduserer vi posisjonen vår. Dersom den fortsetter den gode utviklingen vil vi til slutt selge oss ut.


Markedene verden over er etter voldsom oppgang over i en mer konsolideringsfase, hva er din tese for videre utvikling, ser du noen åpenbare skjær i sjøen?

Ja, absolutt. Selskapene i dag tjener godt. Marginene er også høyere enn normalt. Jeg tror mest på en oppgang i verdensøkonomien, men den kan likevel medføre en overinvestering blant selskapene og dermed større konkurranse og lavere lønnsomhet.

 

Du gjør kalkyler på alt i fra været til din egen diett, hva er det mest spennende du har regnet på i disse dager. Noe nytt og spenstig du kan opplyse leseren om? 

Tja, jeg regnet litt på klimautslipp for halvannen uke siden. Jeg er innom TV2 Nyhetskanalen annenhver torsdag så da må jeg prøve å finne noe dagsaktuelt. Akkurat da kom det konsumtall som viste at salget av bensin og diesel ikke faller. Finansdepartementet skryter av at utslippet fra nye biler er halvert det siste tiåret; og da skulle i så fall forbruket komme godt ned. Men, det skjer ikke. Det er nok en konsekvens av at folk kjører mer samtidig som de offisielle forbrukstallene ikke er pålitelige., Forbruket på en ny bil er nok kommet noe ned, men ikke så mye som statistikken tilsier. Da jeg gikk på NHH hadde jeg en 1984 Golf. Den brukte stort sett 0,8l/mil på mitt kjøremønster. I dag skal jeg skifte bil og tar en Porsche panamera E-hybrid. Den har et offisielt forbruk på 0,25l/mil. Det er bare tull. Etter å ha brukt opp batteriet (15-20km) nærmer den seg 1,5l/mil. Altså langt mer enn 1984 modellen.  Det viser at de inntektstapet på engangsavgift og moms de siste årene nok ikke har vært den beste anvendelsen av penger.

Jeg irriterer meg også litt når leger og andre presenterer forskning på en skjev måte. For et par uker siden hadde jeg dette innlegget i bergens Tidende:

 

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Glutenhysteri_-virkelig-333465b.html

 

Det ryktes om at du har fått forbud fra Tesla om å kjøpe nye biler, er det hold i ryktene og i så fall hvordan tjente du penger på dette? 

 Ja; det stemmer når det gjelder Tesla model S. jeg gjorde en enkel trade. Jeg bestilte en Tesla for kr 15.000 i perioder hvor valutakursen tilsa at Tesla måtte øke prisene i Norge siden de ikke valutasikrer. PÅ gøy gjorde jeg det til åreets julepresang til barn og svigerbarn. Nedsiden var 15.000kr, men siden en uansett ville slippe ventetid ved å kjøpe mine reservasjoner så anså jeg at vi fikk sikkert pengene tilbake selv om de ikke økte prisen. Men, artig nok så økte de prisen med 10% dagern etter at jeg hadde lagt inn 5 ordrer. Vi kunne da selge de med rundt 40.000 i gevinst. Tesla likte ikke det og året etter endret de reglene slik at man egentlig ikke kunne videreselge. Jeg bestilte dog nok en bil, og prisene steg like etter. Like før levering kansellerte de kjøpet. Det var irriterende da jeg faktisk hadde tenkt å ha bilen i noen uker selv. Men, men…

Når Model X kom var ikke etterspørselen like høy så da lot de meg ha den. Jeg hadde faktisk bilen i seks måneder og fikk 20-30.000 i gevisnt. Jeg hadde den minste motoren som gikk ut av produksjon,

Til slutt; kan du nevne to aksjer som du synes ser attraktivt priset ut i dagens marked? 

Tja, jeg liker å spre investeringene mine. Jeg har tidligere anbefalt Treasure AS. Det gjør jeg fortsatt. Aksjen har ikke steget noe i år, og jeg har benyttet anledningen til å kjøpe vel 5% av selskapet. Her kjøper du aksjer i et sør-Koreansk logistikkselskap med 35% rabatt.- Det selskapet, Glovis, er faktisk et ganske attraktivt selskap så i de globale porteføljene har vi aksjer der.

 

Ellers er Sparebankene fortsatt verdt i investere i. Akkurat nå er kanskje Sparebanken Midt-Norge den mest attraktive.

 

Ønsker du å lese flere slike intervju og motta artikler fra dyktige skribenter rett i din innboks, meld deg på Mippbloggens nyhetsbrev her.

 

Disclaimer: Dette innlegget skal på ingen måte tolkes som kjøps- eller salgs-anbefalinger, men snarere som å gi leseren en innsikt og kunnskap i om sparing og investeringer.

Følg gjerne Mipp på Facebook og Twitter.