Vil du bli millionær?

Mads JohannesenAksjer, Fond, Investeringer Comments

I en verden der renten på bankinnskudd nærmer seg negativ, er det for enhver fornuftig sjelnaturlig og se seg om etter alternativer. Historikken tilsier at å starte å spare i aksjefond vil gi en årlig avkastning mellom 7-10% over tid. Investering i aksjefond er det samme som å sette penger i arbeid -for DEG, men hva skal man velge og hvorfor? I dette innlegget vil jeg sette søkelys på en liten sjekkliste som jeg mener du bør gjennomgå for å være sikker i ditt valg av fond.

Med et stadig økende tilbud av Indeksfond og ETF’er (Exchange Traded Funds) til svært lave forvaltningskostnader, er det blitt mye vanskeligere for en aktiv forvalter og forsvare en kostnad på mellom 1,5-2,0% per år. Historiske undersøkelser viser også at indeksfond og ETF’er med svært lave forvaltnings-honorarer gjør det bedre enn de fleste aktivt forvaltende fondene på lang sikt. Til tross for dette, så finnes det aktivt forvaltende fond som over tid har prestert over sin respektive indeks, så, hva skal man velge- og hvorfor? Under vil jeg presentere en sjekkliste jeg mener man bør spørre seg selv om før man setter sine penger i arbeid:

Risikoprofil 

Risiko er en sentral del av det å investere i aksjer. Det viktigste man gjør som privatperson før man går inn med penger i aksjemarkedet, er å akseptere risikoen, da har du kommet langt. Mange sliter med at aksjemarkedet svinger opp og ned hver eneste dag, personlig henter jeg mye inspirasjon i den Greske filosofen Arkimedes. Han sa nemlig følgende: «Gi meg et fast punkt, og jeg skal bevege hele jorden», slik er det også i finansmarkedet, det stilles priser hver dag og i et normalt marked opplever man svingninger på +/- 15% to til tre ganger i løpet av et år. Avskrekkende for noen, men det er nettopp denne risikoen man får betalt for ved å sitte i et aksjefond over en periode på minimum 5-10 år. Det er nettopp denne risikoen man må akseptere før man kjøper et fond, da dette er grunnleggende i et hver marked. Forskjellen på finansmarkedet og for eksempel boligmarkedet for deg som fondinvestor er at du hver eneste dag blir konfrontert med dine avgjørelser, nettopp ved at det stilles priser. Aksepterer du dette, vil det bli lettere å spare jevnt, og over tid-akkumulere kapital og avkastning på dine investeringer.

Nærmer du deg derimot pensjonsalder, eller av andre årsaker ikke ønsker å utsette sparepengene dine for volatiliteten som til tider kan råde i markedet, kan rene rentefond eller kombinasjonsfond være et godt alternativ. Her vil du ikke oppleve like store svingninger i kursene, men du vil heller ikke få like god avkastning på din kapital, som i et rent aksjefond.

Det er dessverre ingen «Free Lunch» i finansmarkedet, så hvis du vil oppnå høy avkastning er det nødvendig å ta høyere risiko. Det er dette som kalles risikopremie, og det er dette som gir deg som aksjonær betalt over tid.

 

Kostnader

Kostnader er essensielt når det gjelder å velge riktig fond. Prisene på forvaltninghonorar har falt, men det er fortsatt mange som betaler høye kostnader for fond som over tid ikke presterer bedre enn sin referanseindeks. Under er tre punkter som er særs viktig å merke seg når man velger fond:

  • Kostnader ved kjøp og salg
    • Sørg for å velge fond som ikke tar betalt for hverken kjøp eller salg av fondsandeler.Mange aktører har i dag avskaffet dette, og man kan da følgelig kjøpe og selge fondsandeler uten kostnad. Dette er spesielt lønnsomt om man har opprettet en månedlig spareavtale.
  • Forvaltningshonorar
    • Dette er spesielt viktig for deg som investor å passe på før du skal investere i et fond. Kostnaden av et fond kan variere fra 0,3% til opp mot over 3%. Jeg anbefaler alle investorer å se nøye på fondenes kostnader, da dette trekkes fra din egen avkastning hver dag. Har du 1 Million kroner i et fond og forvaltnings-avgiften er 2%, vil du altså “sponse” forvalterne med 20 000kr i året- med andre ord bør da fondet prestere enn et indeksfond som koster i området 0,1-0,5%.
  • Suksesshonorar
    • Suksesshonorar er enkelt forklart et resultatavhengig honorar. Presterer forvalteren bedre enn indeks vil han påskjønne seg en gitt prosentandel av mer-avkastningen til indeksen som det spesifikke fondet følger. Var dette litt vanskelig å forstå? Vel, det enkleste er egentlig å unngå det om man kan, da dette i prinsippet bare er økte kostnader for din egen lommebok.

 

Prestasjon

Det er tre hovedfaktorer som avgjør din avkastning i markedet over tid. Det ene er markedets avkastning over tid, gjerne målt opp mot en indeks, for eksempel MSCI World – Verdens-indeksen. Den andre faktoren er fondets forvaltningskostnad, altså det forvalter tar seg betalt for å enten avvike fra Indeksen (aktivt forvaltet fond) eller følge en fonds-indeks slavisk (indeksforvaltning). Denne avgiften vil trekkes fra din forvaltningskapital uavhengig av hvordan fondet har prestert. Den siste faktoren er forvalterens avvik fra referanseindeks, som naturligvis er høyere i et aktivt forvaltet fond, enn et indeksregulert.

Oppsummert kan man si at den første faktoren på kort sikt er usikker, dette er forklart med at aksjemarkedet er preget av kortsiktige svingninger, men på lengre sikt får man betalt for å sitte investert i markedet. Aksjer er en «billett» til næringslivets fremtidige kapitalbygging i samfunnet, og all historikk tilsier at dette er lønnsomt over tid. Den andre faktoren er helt sikker både på kort og lang sikt, kostnader for forvaltning vil påløpe. Her er det derfor viktig at man velger det fondet som på sikt gir deg mer-avkastning utover det du ville fått ved å plassere din kapital i andre alternativer- for eksempel på sparekonto. Den siste faktoren er også forbundet med usikkerhet, nemlig forvalterens avkastning i forhold til sin referanseindeks. Her er det igjen viktig å undersøke fondets avkastningshistorikk (inkludert kostnader) og sammenligne det med fonds-indeksen. Har forvalteren historikk for å skape positiv mer-avkastning i forhold til fonds-indeksen, vil man med større sannsynlighet kunne anta at dette vil fortsette.

Så, hvordan kan et aktivt forvaltet fond slå sin referanseindeks over tid?

Det som utgjør den avgjørende forskjellen mellom et aktivt forvaltet fond og et indeksfond, er forvalterens mulighet til å avvike fra sin referanseindeks, dette kalles aktiv risiko (Tracking Error). Dette gir forvalteren mulighet til å spisse sine investeringer ut over hva et indeksfond kan foreta seg, og på den måten oppnå høyere avkastning på sine investeringer.

Et relevant eksempel her kan være at Fond «X» velger å ha 20% eksponering mot konsumsektoren, mens i indeks er den vektet med 5%- som da blir indeksfondets vekting. Det er dette som kalles avvik fra referanseindeks. Jo høyere «Tracking Error», jo større avvik skal det aktivt forvaltende fondet svinge i forhold til sin referanseindeks. På denne måten kan det aktivt forvaltende fondet oppnå en høyere avkastning på deres investeringer i forhold til indeksfond.

Problemet med dette er at det er svært få fond som klarer dette over tid, allikevel så kan man finne fond som, år etter år, viser en mer-avkastning i forhold til sine respektive indekser. Nøkkelen for deg som investor er gjøre en grundig vurdering og analyse av fondets prestasjoner over tid, og ta hensyn til alternativkostnaden i forhold til et indeksfond.

Så til det store spørsmålet, hva bør man gjøre?

Dette området er svært omdiskutert, og faktumet er at de fleste aktivt forvaltende fond sliter med å oppnå samme avkastning som indeksfond over tid. Allikevel så er det et knippe aktivt forvaltende fond som, år etter år, presterer bedre enn sin indeks. Dette kan være sektorfond, bransjefond eller råvarefond. Skal jeg driste meg til en anbefaling må det nok være at man sprer sine investeringer. Med å diversifisere sin fonds-portefølje har man mulighet til å dekke hele verdensmarkedet og samtidig ha muligheten til å ta mer aktive valg innenfor: bransjer, sektorer, råvarer, land eller andre områder man synes er spennende, samtidig som man kan ha et globalt indeksfond som en grunnpilar i sin portefølje. På denne måten oppnår du da mulighet til å balansere porteføljen din med et bredt globalt aksjefond, samtidig som du velger deg et aktivt forvaltet fond innenfor en bransje eller sektor du personlig har tro på i fremtiden. Glem heller viktigheten av renters-rente, som over tid vil gjøre deg rik!

Ønsker du derimot minst mulig risiko, men er interessert i en avkastning som er høyere enn sparekonto, kan rente og kombinasjonsfond være et gunstig og sikkert valg.

Til tross for Brexit, oljeprisfall, Donald Trump og opptil flere andre dommedagsprofetier, er i skrivende stund mine fond opp mellom 10% i år, det forteller meg at jevnt sparing i fond over tid kaster av seg. Moralen må da være at man må sørge for å fokusere på prestasjon, kostnader og risiko så vil din fondssparing over tid gi god avkastning.

 

«Penger faller ikke fra himmelen, de skal tjenes på jorden» – Margareth Thatcher

 

Hvis du ønsker ytterligere forklaringer på hva et aksjemarked er, eller er interessert i å lære mer, meld deg opp på vårt nyhetsbrev .

Følg gjerne Mipp på Facebook og Twitter.

Vil du se hva jeg gjør med min aksjeportefølje? Følg meg gjerne på Shareville

 

Disclaimer: Mine innlegg skal på ingen måte tolkes som kjøps- eller salganbefalinger, men snarere som å gi leseren en innsikt og kunnskap i om sparing og investeringer. Jeg eier selv andeler i DNB Nordic Technology og DNB Global Indeks.